Joakim

Ååh. Jeg har så lyst på en. NAM.

Jeg har store planer om å spare til en slik.

iMac 24″
2.8 GHz Intel Core Duo
4 GB 800MHz DDR2 SD RAM
ATI Radeon HD 2600 PRO w/256MB GDDR3
500 GB Seria ATA Drive

Pris: 15.040,-

Det er saker det. Åh.

Da kan jeg for alvor begynne med fotoredigering og sånt igjen. Namnam.
Min MacBook Pro dør litt for hver gang jeg starter Photoshop, stakkars. Den kunne trenge å bare bli brukt i skolesammenheng og slikt. Høhø.

Sette av 2000 i måneden frem til jul, også satse på et par (eller fler) tusen i gave. Det går fint det!

NAJS.

Takkformeg.

Jeg satt og så den filmen i stad, og så gikk det plutselig opp for meg hvor godt jeg liker den. Jeg vet ikke hva som gjør at det er sånn. Om det er den utrolig søte og klissete storyen, om det er det faktum at Cameron Diaz er søtere og morsommere i den filmen enn noensinne, om det er den britiske aksenten til Kate Winslet og Jude Law, eller om det er det fine soundtracket.
Hva enn det er, så er det noe med den filmen som får meg til rett og slett å elske den. Jeg har sikkert sett den et titalls ganger, og jeg syns den er like fin hver gang.

Jeg er ikke så vanvittig begeistret for denne typen filmer i utgangspunktet, og hadde faktisk ikke veldig lyst til å se den (TIL TROSS FOR CAMERON JA) men da jeg så den første gang elsket jeg den.

Jeg nevnte soundtracket litt lenger oppi her. Det er altså Hans Zimmer har komponert det. Og da sier det seg jo selv at det er dømt til å bli genialt. Flinke, flinke mannen.

“Cry” som er nesten helt i slutten av filmen. Videoen er litt strange, men musikken er liksom poenget her.

Vel. Det var igrunn det jeg ville si. Hahah

Huhei for en revolusjonerende overskrift!
Vel. Det er kindof lenge siden jeg har blogget nå. Veldig, faktisk!
Grunnene til det er flere. Jeg har vært opptatt med jobb og diverse, og jeg har ikke opplevd noe særlig spennende, som jeg har følt det har vært verdt å skrive om. Haha. SÅ SÅNN ER DET, folkz. Jap.

I helga nå er det båtrace i byen her, og sentrum er et eneste stort kaos. Artig.
Jeg hater båtracet. Masse ekle bærumsfolk kommer med de store båtene sine, racerbåtene bråker helt hit når de testkjører, og sentrum er et eneste stort rot. Altfor mye folk til en så liten by. Skrekk og gru.

Jaja. For å se det på den positive siden så er det bare 3 dager i året. Hurra!

Jeg har begynt å jobbe på Carlings, som noen sikkert har fått med seg (Om de har lest bloggen min tidligere, eller bare kjenner meg og prater med meg osvosv.), og jeg må si jeg stortrives!
Det er så koselig å være på jobb. Folka (Både kollegaer og kunder) er hyggelige, musikken er gøy, butikken er gøy, og alt det der. Jeg elsker jobben min
Tjener ikke så verst heller! 119.48,- timen. Jeg pleier å si 120 om noen spør meg, da, for det går så mye fortere å si. Jeg er L to the AT Hurra.

Jeg har ellers ikke gjort så mye spennende siden siste blogg. Jeg har vært i byen, vært på kafe (Det Lindvedske Hus <3456789), vært hos venner, på filmkveld og grillet osvosv.
Sånne sommerting. Gøy.

Været her er ikke helt på det nivået det burde være på Sørlandet om sommeren, men det er ikke noe å gjøre noe med. Når det først er bra er det veldig bra. Og det er.. Vel. Bra!

Da jeg var på jobb i går, kjøpte jeg mitt første ordentlige plagg på personalrabatten min (AH! PERSONALRABATTEN <333). Jeg har kjøpt noen boksere fra Björn Borg, men det teller ikke.
Jeg kjøpte en jævlig fet hood fra Björkvin. Den er så kul.
Bilde:

NAM. Den er så stilig.

Jeg har forøvrig kjøpt meg noen klær fra HM.com også. De har ikke kommet enda, men jeg regner med å få dem i løpet av neste uke!

:D

Også har jeg en siste ting å skrive om. Jeg har nemlig omsider begynt på tegningen av Avril! Vet ikke om jeg har skrevet om det på bloggen før, men jeg har lett etter “det perfekte bildet” av henne til å tegne i mange måneder, og her om dagen fant jeg det! Så nå er jeg godt på vei med tegningen. Og den blir av de bedre jeg har tegnet, syns jeg selv. Men det skulle jo bare mangle. Det er Avril Nam.

Eneste som mangler er resten av håret, skyggelegging på armen til høyre (Hennes venstre) og så en smule skyggelegging på t-skjorta (På hennes høyre arm). Men det skal være minimalt, for den skal fade ut i den hvite bakgrunnen, tenkte jeg. Hurra.

Og da var jeg ferdig med å skrive for idag. Håper denne halvlange bloggen her veier opp for manglende blogging siden 3. Juli

Bonsoir!

Da har jeg rundet hundre DVDfilmer allesammen.

Jeg valgte btw å telle Sex and the City som 6 dvd’er i stedet for 1, iom. at det er 6 sesonger, og jeg teller de andre tv-seriene mine sesong for sesong.

MEN. Jeg hadde hatt over 100 selvom jeg telte det som 1. Bare så det er sagt. Høhø

Kjekt å vite.

Sånn om dere ikke har fått det med dere, så var jeg altså på Hovefestivalen på Mandag og Tirsdag.
Mandagen fikk jeg gratis(!!), og jeg kjøpte dagspass til Tirsdagen, for da skulle jeg nemlig se PANIC AT THE DISCO
Hele Tirsdagen gikk jeg bare rundt og anet ikke hvor jeg skulle gjøre av meg frem til klokken 22:15, for jeg gledet meg sånn. Jeg gikk rundt på diverse konserter, for å få tiden til å gå. Så faktisk en del bra. Husker desverre ikke hva som var hva, noe som irriterer meg litt, ettersom jeg kunne lastet ned nå når jeg har kommet hjem. Menmen. Timene gikk, og Joakim gledet seg mer og mer.

Og da klokken omsider var kvart over ti, og Brendon og gjengen entret Hovescenen var stemningen på topp!
Det hele braket løs med introsangen fra deres nye(ste) album, Pretty Odd, nemlig We’re So Starving. Folket sang med, og alt var fryd og gammen.

Da konserten startet, satt jeg på gjerdet som skiller publikumsområdet i to deler. Men i løpet av de 4-5 første sangene hadde jeg og Elise klart å bane oss vei gjennom mengden, og fant oss selv helt forrerst, så godt som midt på! Altså var vi omtrent så nærme vi kunne komme. Brendon (Og de andre og, forsåvidt) var 2-3 meter fra oss, og vi hadde det kjempemoro!

Etter hvert syns vi all dyttingen og knuffingen ble litt i meste laget, så vi bevegde oss bakover igjen, og fant resten av folket vi var der med, og syns igrunn det var like greit, da stemningen var på topp lengre bak og. Vi hoppet og danset og hadde det kjempemorro.
Desverre varer ikke konserter evig (Sjokk:0) og en drøy halvtime etter at vi hadde kommet oss bak igjen var det hele over, og vi stod blant publikum og så karene fra Las Vegas gå av scenen. Men Panic!-stemningen varte og varte utover kvelden, og hvor enn vi gikk hørte vi allsang av bla. Nine In The Afternoon og I Write Sins Not Tragedies.

Det var en stor opplevelse, som jeg sent vil glemme, tror jeg. Det var virkelig verdt all ventingen. Og det var spesielt stort å være foran. Det var kjempegøy

Her er forresten setlista til P!ATD fra konserten:

1. We’re So Starving
2. Nine In The Afternoon
3. But It’s Better If You Do
4. Camisado
5. She’s A Handsome Woman
6. The Only Difference Between Martyrdom And Suicide Is Press Coverage
7. Behind The Sea
8. Lying Is The Most Fun A Girl Can Have Without Taking Her Clothes Off
9. I Constantly Thank God For Esteban
10. That Green Gentleman (Things Have Changed)
11. There’s A Good Reason These Tables Are Numbered Honey, You Just Haven’t Thought Of It Yet
12. Folkin’ Around
13. I Write Sins Not Tragedies
14. Northern Downpour
15. Time To Dance
16. Pas De Cheval
17. Mad As Rabbits

Har dere noen konsert- eller festivalopplevelser dere husker skikkelig godt?
Noe dere syns var spesielt morro, som dere neppe glemmer med det første?